«SAAAAASJBO-ORG!!!» En rungende, dyp, sterk mannerøst roper dette bynavnet med hele sin pondus. Stedet er Sarpsborg Stadion, Europaligaen mellom Sarpsborg og belgiske Genk.
I et sekund eller to etterlater dette stemmevolumet et gigantisk fotavtrykk i all luften over hele stadion. Fuglene slutter å kvitre…. vinden avtar…det er stille som i graven. Kun lyden fra vannsprederen som pumper ut sine mangfoldige litere med vann på den grønne gressmatta før avspark, kan høres. Så fylles luften av 7000 supporterstemmer som roper tilbake på tiltale: «SAAAAASJBO-ORG!!!!»
Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd det var Pavarotti og Slavekoret. Men Pavarotti døde jo i 2007. Og hele Slavekoret går vel ikke sammen på fotballkamp for å se Sarpsborg? … Nå var det jo ikke hvilken som helst fotballkamp. Men likevel?
Dette samspillet mellom Østfolds svar på Pavarotti og Slavekoret, gjentok seg 13 ganger før det ble stille. Hva pokker var dette som tok pusten fra hver eneste en av mine hudceller? Var det teksten tro? Eller var det utelatelsen av «P»-lyden i dette bynavnet? Ble kanskje mitt logopediske DNA forstyrret av denne mangelen på en ustemt eksplosjonslyd?
Neppe. Det var denne deilige herrestemmen, et ocean av fjorder og fjell, livsvisdom og hardbarka, svett manndom. Mine tanker om hvordan denne stemmeskikkelsen ser ut, begynner ta form for mitt indre øye. Min Pavarotti er en bauta av en mann som breier seg ut på minst to seter , mørk, høy og grotesk diger. Herlig! Han flyter ganske sikkert ut på hele rekka for alt jeg vet; 25 seter! Jeg gledet meg til å se dette prakteksemplaret av en kropp som eide dette uutømmelige arsenalet av en dyp, sterk, trygg, troverdig og sexy mannsstemme. Da den første akten toner ut, snur jeg meg for å berømme min Pavarotti - Med mitt indre bilde av ham, ser jeg opp i to vennligsinnede Lady og Landstryker´n - øyne i et smalt furet, brunbarket fjes, tynn og liten, men med et smil som gikk 360 grader rundt- iført en altfor stor blå og hvit supporterlue, ditto skjerf, sittende på to sofaputer. Sikkert for å komme høyere opp så han slipper stirre inn i nakken på folk eller for å slippe å sitte hardt. Kanskje begge deler. Jeg fikk såvidt utåndet; «for en stemmeprakt», før han smilende fortsatte akt to med sitt Slavekor. Jeg fikk ikke utvekslet noen flere meningsbærende setninger med mitt nye stemmeidol. Han var opptatt av kampen. Jeg så den nesten ikke, jeg lukket øynene og lyttet på stemmene fra Pavarotti og Slavekoret. I 90 minutter. Hva skal man reise til La Scala for, når man kan oppleve det samme på Sarpsborg stadions tribune for bare 240.- kroner? I friluft til og med!
For de som lurer har jeg lest at Sarpsborg vant 3-1.
Heia «SAAAASJBO-ORG!!!!»